Lørdagstur

Berit satte tidlig i dag kursen mot Holmavatn hvor hun skal fortelle om liv og tjeneste i Indonesia. Det betyr at Filip, Naomi og jeg styrer skuta som vi vil og da ble det fort avgjort at vi skulle ta oss en tur til Frafjord. Bøtter og andre leker ble pakket og etter et lite stopp på "krambuå" var vi fremme.

Vinden gjorde at vi koste oss i halvannen time før vi satte kursen for "Helgero" hvor sjokomelk, kakemenn og sjokolade utgjorde dagens lunsj. Farfar var i god gang med å støpe rom til trykktank for det nye vannprosjektet, så god drøs ble det også. Under følger noen glimt fra dagens utflukt.

Troy var selvsagt med!

Filip øser vann til sjøstjerna vi fant. Naomi ville ikke bli fotografert.

Denne har nok sett sine beste dager?! Ikke akkurat som "badenet" på Tungenes (særs intern).

Fantastiske opplevelser!

Sist helg overnattet Filip og Naomi hos farmor og farfar på Grødem. Mamma og pappa (les; Berit og meg) tok turen til Oslo, for to netters tid alene og sammen med gode venner. Osloturens desiderte høydepunkt var Gaither konserten lørdag ettermiddag/kveld. Country-pop-diverse gruppa var trøtte, men leverte en konsert jeg aldri vil glemme.

Kort fortalt kan jeg med trygghet si at konserten var mer en 4,5 timer lang lovssangsgudstjeneste, proppet med evangelisk innhold. Taktene var varierte og noe allsang ble det også tid til.

Møte med Mark Lowry og David Phelps i salgssonen var stort og under ser dere Berit og meg sammen med verdens beste tenor, uansett sjanger. Får du som leser dette noen gang mulighet til å oppleve Gaither Vocal Band live er det verdt hver krone billetten må koste. Det tok av!

Søndag morgen reiste vi til Tonstad hvor broderen og fruen var i sentrum for en sendefest som også var helt utenom det vanlige. Ærligheten og fokuset var akkurat der det skal være og selv om vi kjenner på blandede følelser over å skulle si "snakkes" om noen måneder, så vet vi at de er i de tryggeste hender.

Takk til alle venner, familie og kjente som gjorde helga til et av årets høydepunkter. Guds fred!

Fra dagens andakt

Satan may win some battles,
but he cannot win the war.

Hentet fra andaktsboka jeg leser, og stod til teksten fra Kolosserne 2,15:

"Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset."

Ber om vekkelse, men...

I Utsyn nr 19 leste jeg et leserbrev med overskriften ”Ingen tok kontakt med oss”, og jeg skal innrømme at jeg ble begeistret. Ikke slik at jeg ble begeistert over at ekteparet i teksten ikke ble kontaktet da de kom inn på et eller annet bedehus der de var på tur, men at de har skrevet om saken (og at Utsyn har våget å publisere brevet).

Jeg har en snikende følelse av at det er som leserbrevet beskriver i flertallet av våre bedehus, ja om ikke alle. Derfor ble jeg glad da jeg såg ”misjonsvennens” brev, for jeg håper at dette brevet kan bli en kilde til debatt hos oss. Vi er store i ord på bedehuset, og jeg regner med meg selv også, men utenfor bedehusetes trygge vegger er vi alt for ofte, svært små – på grensen til usynlige og tause.

Vi snakker ofte om å nå mennesker. Vi sender misjonærer til utlandet. Vi ber om vekkelse. Men ber vi om å bli klargjort selv? Klargjort av Herren slik at VI kan gå de få metrene mot den nye på bedehuset? Slik at vi kan vitne for kollegaen vår som kanskje ikke kjenner Jesus?

Jeg savner handling. Personlig tror jeg vi må ta en titt på oss selv før vi begynner å klandre for mange i saker som dette, for det må starte med meg. Hva om en fremmed på besøk på bedehuset tok imot Jesus. Hva ville vi gjort da? Sjansen er stor for at vi hadde gjort lite, for tanken er så alt for godt innarbeidet i oss; at vi ikke skal legge oss bort i andres liv.

Vi trenger en revolusjon på bedehuset. Jeg mener at vi i tiden som kommer må jobbe knallhardt mot de tradisjonene vi har tilegnet oss på bedehuset, som jeg synes er i ferd med å få mer relevans en kristen handling, som Jesus beskriver.

Dette ble mange underlige tanker, men innlegget i Utsyn begeistret meg. Jeg håper vi våger å innrømme for oss selv at vi er elendige på å vise Jesu kjærlighet, men det er håp. I fellesskap kan vi, og bør vi oppmuntre hverandre til endring. Jeg håper vi våger å be ”la din vilje skje”.

Guds fred!

En utfordring...

Gruppa Big Daddy Weave var det en nær venn som introduserte meg for og jeg oppfordrer våre lesere til å lytte til denne sangen. Den er på engelsk, men har et innhold som i alle fall jeg kjenner meg igjen i, og som er dagsaktuelt. Lytt til sangen/bønnen. Trykk på linken under:

http://www.youtube.com/watch?v=Nuhk6AUlsBQ

Runder av med ei strofe fra sangen:

"I wonder what life would be like if we let Jesus live through you and me."

Naomi 3 år!!! Hurra, hurra, hurra!!!

Denne helgen har vi feiret denne flotte prinsessen. Tenk at Naomi allerede er blitt 3 år!! Synes ikke det er lenge siden at vi satt med henne i armene på Gleni sykehus i Medan, like etter at hun var født.
Kjaere Naomi : Du er ei herlig lillesøster for Filip og ei solstråle for Mamma og Pappa. Du gleder oss så mye med alle de lure ideene dine og de varme smilene du gir oss hver dag. Vi er kjempe, kjempe glad i deg.Prinsessen vår er blitt 3 år.

Så skal lysene blåses ut.

Filip fikk hjelpe farmor med å tenne snopekaka!!

Playdoo med tante Siri var kjempekjekt.

Stas å ha småjentene fra barnehagen og Julie og Sander på besøk.

Høsten er herlig!!!

De siste helgene har vi som familie hatt noen fantastiske naturopplevelser i fjellet. Det høstes skikkelig nå, og både lyng og blader begynner å få fine farger. Jeg var sikker på at barna kom til å kapitulere da v iskulle gå opp til Månafossen. Men der tok jeg feil. De kom seg helt opp uten en eneste sur mine. Men da hadde vi et par sjokoladepauser på veien opp, og det må til. Jeg snakker faktisk av erfaring....Husker godt sjokoladepausene vi hadde da vi trasket på ski innover Vindstaden, da jeg var lita.Utrolig hvor godt det gjorde, og hvor mye lettere det ble å gå etterpå.

Da vi kom ned fra Månafossen laget vi grønnsaksuppe på stormkjøkkenet. Kjempegodt, var det!!!!! De nederste bildene er fra en annen tur vi hadde innover Konedalen på Gilja. Filip var mere oppe i traerne enn nede på bakken. Og Troy er vår faste turvenn.!!

Tante Synnøve er 30 i dag!!!! Jippi!!

Kjaere Synnøve
Gratulerer så mye med dagen i dag. Håper du har det bra på Zanzibar og at dere feirer dagen der med brast og bram!! Du er ei omsorgsfull, raus, blid og kreativ søster, svigerinne og ikke minst tante. Takk for at du er slik, og for at du er så god med oss!!! Vi savner deg her hjemme og gleder oss til jul!!!
Klem Naomi, Filip, Berit og Jørn

Gode sommerminner 2.

Her regner det katter igjen i dag, og da er det koseligt å mimre tilbake til de gode sommerminnene vi har.