Endelig egg!

Under vår første tur til denne øya ble Naomi lovet en kylling dersom vi flyttet hit.  Vår jordbruksvenn holdt løftet sitt, og når en annen i landsbyen også ville gi oss noen kyllinger så måtte vi til å lage ”rugekasse”.

Ettersom ukene ble til måneder forstod vi at våre fjærkre var i ferd med å bli voksne da vi alt klokken ett ei natt våknet til flaue forsøk på hanens galing.  Senere ble røsten hans klarere og tonene runget lenger.  Samtidig la også høna på seg, og vi var spente på når hun ville legge sitt første egg, og hvor.  Ville det skje i rugekassen?

På dette tidspunktet hadde hanen startet å tra med seg høna over gjerde og inn på naboens eiendom.  Der var det mer uflidd enn i egen gård, så man kan jo forstå at det var mer mat å hente, samt ingen hund som til stadighet jaget dem.  Problemet var at vi ikke lenger hadde full kontroll på våre fjærkre.

Likevel, og til vår store glede, kom høna hjem og la sitt første egg i rugekassen.  Alle var glade og vi begynte så smått å drømme om at det ville være kyllinger i hagen når vi kom tilbake fra ferie i Norge.  Men slik blir det ikke.  Ikke fordi hunden har tatt dem, eller at de har flyttet på grunn av matmangel.  De er stjålet.  Bittert, men sant.

Neste utfordring blir hva som fremover skal fylle rugekassen.  Vil den igjen bli besøkt av høner?  Eller vil gekkoene få ha den i fred? 

Berit og Naomi med rugekassen

Det første egget!