Innhøsting på lørdag!

Fokus er viktig i tjenesten vår, men fokuset kan noen ganger dreie bort fra det som var meningen det skulle vært rettet mot.  Slike ganger er det godt å kunne komme ut blant vennene våre som ikke kjenner Veien til Gud, der vi vet fokuset er så viktig, og samtidig vet hvor avhengig vi er av Åndens ledelse.  Forleden dag opplevde jeg en slik ledelse.

Ei dame i helseteamet vårt har startet å lese i vår hellige bok.  Denne boka har hun aldri lest i før, så vi er spente på fortsettelsen.  At hun i det hele tatt leser i boken er et resultat av tilstedeværelse og åpenhet blant oss.  Da vi i går satte kursen mot hennes landsby, langt inne i skogen, hadde jeg liten anelse om hvor mange fine bilder jeg ville få.

Vi pratet om løst og fast mens vi drakk den svalende kokosmelken (fra unge kokosnøtter) og spiste lokal frukt.  Stemningen var fin og vi spøkte og lo sammen.  Ei bestemor satt ved bålet å brant kaffi.  Den lokale varianten består av ett kilo kaffi og to kilo ris.  På den måten blir smaken mindre beisk, sier de, men jeg foretrekker ekte vare.

Etter en liten tur gjennom skogen kom vi til rismarkene, som stod gule og fine til høst.  Da slo det meg: Tenk om denne familien, som bor helt øverst i landsbyen kunne få ta imot lyset og skinne for resten av befolkningen som bor under dem.  Det hadde vært stort.  På lørdag skal de høste ris, men vår høst kommer nok ikke på lørdag, selv om det er opp til Sjefen!

Før vi reiste kjente jeg det trykket i samvittigheten, som når en er på vitnemøte og egentlig ikke vil dele, men kjenner en skal (ikke sånn: “Eg hadde ikkje tenkt å sei någe her i kveld...”, men nesten).  Anledningen var åpen, så jeg spurte om jeg kunne få be om velsignelse for familie vi var hos, men at jeg ba i min frelsers navn.

“Takk for bønnen” sa far i huset da jeg gikk mot bilen!  La Din vilje skje!