Landsbyen på fjellets topp...

En venn av oss, som søker etter den rette veien, fikk forleden dag høre historien om den gode landsbyen på toppen av fjellet.  Det har seg slik, forstår du, at denne landsbyen hadde alt som var godt.  Alt fra nok vann og mat, til fellesskap og trygghet.  Det var et drømmested.

Ved foten av fjellet, under den tette skogen som var som en ugjennomtrengelig labyrint lå en landsby der ikke alt var like enkelt.  Hverdagen der var grå og befolkningen hadde mange slags plager og utfordringer.  Fra bunnen av fjellet kunne de se solen som gav sitt varmende lys der oppe på toppen, og de hørte de glade tonene fra folket der oppe.  Hvordan skulle de greie å komme seg opp?

De bygde veier, hogde trær, la steiner, svettet og gjorde det de kunne for å komme nærmere, men gjerningene var ikke tilstrekkelige.  De famlet i blinde.

Men så skjedde det underlige.  En dag kom en mann ned fra fjellets topp.  Ut av ingenting kom han, men ingen fikk med seg hvor veien hans var, men han skulle tilbake til toppen om noen dager. Hva nå?  De var klar over at mannen visste veien til målet, det målet som de strevde så hardt med å nå.  Hva var løsningen?  Fortsette å famle i blinde, eller la seg lede?

Vår venn´s svar var at man burde følge "guiden".  Vi kjenner veien til fjellets topp, og vi vil være guider for dem vi møter.  Husk på vår venn.  Han søker etter den rette veien, men han har vanskelige valg foran seg.