Be, og få!

Noen venner av oss har i lengre tid gruet seg for den forestående fødselen til deres andre barn.  Frykten har ikke primært dreid seg om barnet eller den fødende kvinnen, skjønt det har nok også opptatt dem, men betalingen for fødselen – det har vært et stort bønneemne.  Her til lands betaler man for hvert lille flak av redskap som brukes på sykehuset, og prisene blir fort høye, i alle fall for dem som ikke har en velferdsstat i ryggen.

Våre venner har ikke hatt den villeste anelse om hvordan de antydede 6000 kronene for fødselen skulle oppdrives.  Barnet måtte ifølge alle konsulterte leger ankomme denne verden ved keisersnitt, en operasjon som ville gjøre summen enda høyere.  Ikke rart om man blir en smule bekymret, men våre venner har på tross av de store utfordringene holdt en bemerkelsesverdig ro.  De har levd i tillit til at alt ville ordne seg, for det har jo ordnet seg så mange, mange ganger før.

I dag kom familien hjem til sitt svært lille og enkle hus.  De bor trangt for å holde husleien nede, for det er ikke mye man får inn som selger av brukte klær og noen få grønsaker.  Hvordan gikk det så med betalingen, tenker du?  Det tenkte jeg også, og jeg spurte.  Svaret er ganske enkelt: De fikk det gratis!

Jeg tenkte på noen ord fra bergprekenen: ”Be, så skal dere få” (Matt. 7:7a).  Jeg sier ikke at jeg ikke ber.  Ei heller at jeg vil være boligen og maten min foruten.  Det jeg gjør er at jeg takker Herren som også ser til dem som ber og ikke har alt det jeg er velsignet med.

Våre venner har fått sønn nummer to.  Det er litt av en velsignelse.  Mor gikk lenge med fødselssmerter før et sykehusvalg ble tatt, for hun ville til et der prisen ikke var for høy.  Gud tok seg av alt.  Deres nye sønn er vakker og frisk, og de er nå hjemme igjen.  Hverdagen kan igjen starte, men også der er Gud med.

”...For hver den som ber, han får”