Fri for lukt...

For halvannen uke siden var vi i begravelsen til en god venns svigermor.  Vår venn har tatt godt imot oss i sitt tun og vi har fått både spise og overnatte hjemme hos ham og familien.  Vi har hilst på svigermoren hans også, men sjelden pratet med henne ettersom hun ikke forstod andre enn det lokale språket.  Nå er hun borte.

Da jeg kom til begravelsen fikk jeg med meg at ei hvit høne ble ofret over bambusbåren som skulle nyttes for å frakte den døde til graven.  Ingen ville si noe om hvorfor, det bare var slik.  Flere av hendelsene i tilknytning til begravelsen var underlig for meg, men vi har ulike verdenssyn og ulik religiøs bakgrunn, de og jeg.

Etter at eldste barnebarn av den avdøde kom til tunet (hun satt på i bilen med Berit ettersom hun går på skole i byen) kunne den viktige vaskelses-seremonien starte.  Den døde kroppen ble vasket av familiens kvinner, og selv om hun hadde vært død i et lite døgn var det ikke antydning til lukt, noe som er godt gjort i varmen.  Dette ble forklart med at den døde bestemora ikke hadde gjort så mye synd i sin levetid.  Det var de som døde med mye synd som luktet.

I dag var vi invitert tilbake til tunet, men kunne ikke reise av ulike grunner.  I dag avsluttes ofringen av mat til den døde.  Det har siden kvinnens død blitt satt ut mat ved hennes tidligere sovested, men i dag flytter hun ut av tunet for godt.  I dag skal hun, ifølge deres tro også møte dommen.  I dommen vil deres gud se på den døde kvinnen som i et speil, og avgjøre om hun er ren og dermed verdig for paradis.  Ingen vet hvordan det vil gå, men på grunn av at hun ikke luktet er det håp for en plass i himmelen.

For meg er dette interesant å høre, men det er også fryktelig trist og rystende.  Landsbyen hvor denne kvinnen bodde er åpen for fremmede og de mener alle religioner dypest sett har samme herre og mål, og at alt har noe godt med seg.  Jeg vet at det gode og livgivende budskapet om Herren har hast!  Be om åpenhet til menneskers hjerte for Gud elsker dette folket!